Denne siden forklarer hva en salgsautomat er, hvilke typer som finnes, hvor de passer, og hva som må være på plass før en leverandør kan sette inn en automat. Vi formidler kontakt med leverandører og driver ikke automater selv. Målet er at dere vet nok til å stille de riktige spørsmålene når dere får tilbud.
Hva er en salgsautomat?
En salgsautomat er et skap som tar betalt og gir ut en vare uten at noen står bak disken. Kunden velger en vare, betaler med mynt, kort eller mobil, avhengig av hva automaten støtter, og varen kommer ut i en luke eller kan tas ut av et skap som låses opp. Automaten står der folk faktisk er, i pauserommet, i gangen eller ved inngangen, og selger også når kantinen eller kiosken er stengt.
Det finnes tre måter å få en salgsautomat på. Ved kostnadsfri plassering setter en operatør inn automaten, fyller den og får som regel inntekten. Ved leie betaler bedriften en fast sum per måned og bestemmer mer selv. Ved kjøp eier bedriften automaten og beholder hele marginen, men har også ansvaret for drift og påfylling. Hvilken modell som passer, avhenger av hvor mange som bruker automaten og hvor mye dere vil styre selv. Vilkårene varierer mellom leverandører, så sammenlign avtalene. Forskjellene er forklart i detalj på leie eller kjøpe salgsautomat.
Salgsautomat, vareautomat eller vending machine – hva er forskjellen?
Det er ingen forskjell i betydning. Salgsautomat og vareautomat brukes begge om en automat som selger varer uten betjening, og dere ser dem side om side i annonser for nye og brukte automater. Vending machine er det engelske ordet. Folk søker også på fornorskede varianter som vendingmaskin, vendingmaskiner og «vending maskin», og på «salgs automat» skrevet i to ord. Alle betyr det samme.
Mer spesifikke ord beskriver hva automaten selger. En snacksautomat selger tørrvarer, en kombiautomat selger både snacks og drikke, og en brusautomat selger kalde drikker. En kjøleskapsautomat er et kjøleskap med lås som åpnes ved betaling. Alle disse er salgsautomater, og reglene for hva de kan selge, er de samme.
Hvilke typer salgsautomater finnes?
Tabellen beskriver fire hovedtyper av salgsautomater. Den viser hva hver type selger, hvor mye plass og strøm den trenger, og hvor den typisk står. Mål og strømbehov varierer mellom modeller, så be leverandøren om datablad før dere bestemmer plassering.
| Type | Selger | Plass | Strøm | Typisk plassering |
|---|---|---|---|---|
| Snacksautomat | Sjokolade, kjeks, chips, nøtter og andre tørrvarer i spiraler bak glassfront | Omtrent som et stort kjøleskap, med plass foran til å åpne døren ved påfylling | Vanlig jordet stikkontakt; lite kjøling eller ingen | Kontor, lager, verksted, venterom |
| Drikkeautomat | Kalde drikker på flaske og boks: brus, vann, juice og energidrikk | Som en snacksautomat, men trenger luft rundt kjølemaskinen | Jordet stikkontakt; kjøler hele døgnet | Idrettshall, treningssenter, campingplass, kantine |
| Kombiautomat | Snacks og kalde drikker i samme skap, ofte med snacks øverst og drikke i en kjølt nedre del | Én enhet i stedet for to; nyttig der gulvplassen er knapp | Jordet stikkontakt; kjøler deler av skapet | Mindre arbeidsplasser, hotell, servicebygg |
| Kjøleskapsautomat | Smørbrød, salater, yoghurt, ferdigretter og drikke bak en dør som låses opp ved betaling | Bredde som et kjøleskap; døren må kunne åpnes helt | Jordet stikkontakt; kjøler hele døgnet og krever stabil temperatur | Arbeidsplasser uten kantine, skiftarbeid, sykehus, studentbygg |
Snacks-, drikke- og kombiautomater
De tre første typene er klassiske automater med glassfront. Varene står i spiraler eller rekker, og kunden ser hva som er igjen. Når kunden har betalt, dreier spiralen og varen faller ned i en luke. Forskjellen ligger i kjølingen: en snacksautomat trenger lite eller ingen, en drikkeautomat er kjølt hele veien, og en kombiautomat har en kjølt del for drikke, ofte nederst. Sortimentet er begrenset til varer som tåler å falle, så ferske varer passer dårlig.
Kjøleskapsautomat
En kjøleskapsautomat ser ut som et vanlig kjøleskap med glassdør. Kunden betaler eller identifiserer seg, døren låses opp, og kunden tar det den vil ha. Automaten registrerer hva som er tatt ut, for eksempel med vekt i hyllene eller med kamera, og trekker riktig beløp når døren lukkes. Hvilken teknikk som brukes, og hvordan kunden betaler, varierer mellom leverandører.
Fordelen er at den kan selge ferskvare som smørbrød, salater og yoghurt. Til gjengjeld må varene holde riktig temperatur hele tiden, og noen må fjerne varer som har gått ut på dato. Hva som gjelder for kjølevarer, står på siden om regler for salgsautomater. Spør leverandøren hvordan automaten varsler hvis temperaturen svikter. Slik varsling er ikke standard i alle modeller. Vil dere ha ferskvare på arbeidsplassen, kan dere be om tilbud på kjøleskapsautomat.
Hvor passer en salgsautomat?
En salgsautomat passer der mange mennesker oppholder seg over tid og ikke har et naturlig sted å kjøpe mat eller drikke. Jo flere som går forbi hver dag, desto bedre grunnlag for et godt sortiment og hyppig påfylling. Ved kostnadsfri plassering er antall brukere avgjørende, fordi leverandøren må tjene nok på salget til å dekke automaten og kjøringen. Noen typiske steder:
- Kontor og pauserom, særlig der det ikke er kantine, eller der kantinen bare har åpent midt på dagen.
- Produksjon, lager og verksted med skiftarbeid, der folk jobber kveld og natt.
- Idrettshaller og treningssentre, der drikke og en matbit selger godt før og etter trening. Her er barn ofte til stede, noe som har betydning for energidrikk.
- Campingplasser og servicebygg, der gjestene kommer og går hele døgnet, også når resepsjonen er stengt.
- Hotell, sykehus og studentbygg, der folk trenger noe utenom vanlig åpningstid.
Automater som skal stå ute eller under tak, må være laget for det. Kulde, fukt og direkte sol påvirker både kjøling og betalingsutstyr. Si fra i forespørselen om automaten skal stå utendørs, så leverandøren kan foreslå en modell som tåler det.
Hva må være på plass?
Sjekk stedet før dere ber om tilbud. Punktene under gjør det lettere for leverandøren å gi et presist svar, og kan spare en befaring.
- Strøm. En jordet stikkontakt like ved automaten, helst på en egen kurs. Unngå skjøteledning. Automater med kjøling går hele døgnet, og en kurs som deles med flere andre apparater, kan bli overbelastet.
- Nettverk. Kontaktløs betaling, mobilbetaling og salgsrapporter krever nett. Automaten kan bruke mobilnettet, så sjekk dekningen på stedet, særlig i kjeller og bak tykke vegger. Alternativet er bedriftens trådløse nett, som må avklares med den som drifter det.
- Gulvflate. Gulvet må være plant og tåle vekten av en fullastet automat. Mål døråpninger, heiser og trapper på veien inn, og sjekk at det er plass til å åpne automatdøren helt. Kjølte automater trenger også luft bak og på sidene.
- Adgang for påfylling. Avtal hvem som skal fylle, når de kan komme, og hvordan de kommer inn. Står automaten bak adgangskontroll, trenger leverandøren nøkkel, kort eller kode. Tenk også på hvor varene kan bæres inn.
- Tillatelse fra eier. I leide lokaler må utleieren ofte godkjenne automaten. På offentlig grunn kan kommunen kreve tillatelse.
I tillegg kommer reglene for selve salget. Alkoholsvak og alkoholholdig drikk, også lettøl fra 0,7 volumprosent, kan ikke selges fra automat, og salg av tobakk og snus fra selvbetjent automat er forbudt, med unntak for løsninger der kunden henter varen med et forhåndsbetalt automatkort. Hva som gjelder for registrering hos Mattilsynet, allergener og de andre varegruppene, står med kilder på siden om regler for salgsautomater.
Hvordan finner dere riktig salgsautomat?
Beskriv stedet, hvor mange som bruker det, og hva dere vil selge. Si også om dere helst vil ha kostnadsfri plassering, leie eller kjøp, eller om dere er usikre. Vi matcher forespørselen med relevante leverandører, som tar kontakt med tilbud. Det er gratis og uforpliktende å be om tilbud på salgsautomat.